En vaginlesjon er et medisinsk prosedyre som lar leger ta et lite prøve fra innvendige deler av en kvinnes vagina. Denne prøven består av små celler som legene kan studere ved hjelp av et instrument kjent som mikroskop. Ved å se på disse cellene, kan leger søke etter eventuelle infeksjoner eller helseproblemer som kan være til stede.
Vaginalt svinetest spiller en viktig rolle i kvinnenes helsepleie. De kan hjelpe til å oppdage ulike typer infeksjoner. Noen av disse infeksjonene er bakteriell vaginose, gjernektsinfeksjoner og seksuelt overførte infeksjoner, ofte kalt SOI-er. Noen SOI-er er chlamydia og gonore. Upassende behandling er veldig smertefull, ubehagelig og kan føre til livstruende komplikasjoner.
Vaginale svinjer kan også oppdage abnorme celler som kan indikere livmodshalskreft. Livmodshalskreft er en kreft i livmodshalsen, som er en del av en kvindes reproduktiv system. Tidlig oppdagelse av livmodshalskreft er avgjørende fordi det gir kvinner en større sjanse for å få effektiv behandling og beholde sin helse.
En pelveseksamen, som er en spesiell medisinsk undersøkelse der vaginale svisler tas. Denne undersøkelsen tester en kvinnes kjønnsorganer for å sikre at alt er i god stand. Ved begynnelsen av pelveseksamen vil lege bruke en liten bomullssvisel – liknende en lang Q-tip – for å ta et prøve av celler inne i vaginaen.
Vaginalen svisling tar veldig lite tid og er smertefri. Det bruker vanligvis bare noen sekunder. Det kan være litt ubehagelig eller underlig, men det er en veldig enkel og viktig test som gir helsepersonell mye informasjon om en kvinnes reproduksjonshelse.
I denne sammenhengen vil legen hjelpe kvinnen med å sitte og ligge behagelig på en undersøkelsesbord for pelveseksamen. Kvinnen vil ligge tilbake og plassere føttene i enheter kjent som styringsapparater. Du kan tenke at dette kan virke litt ubehagelig først, men dette er en avgjørende del av undersøkelsen for å gjøre det enklere for legen å gjøre jobben sin.
Hvis testresultatene er anormale, kan det tyde på en infeksjon eller at det finnes anormale celler som krever ytterligere undersøkelser (og eventuelt behandling). Hvis en infeksjon oppdages, kan en helsearbeider preskriveres medisin, for eksempel antibiotika eller antifungale krimer, for å fjerne infeksjonen. Hvis anormale celler ble funnet, kan ytterligere tester – som en pap-test eller kolposkopisk undersøkelse – foreslås for å få mer informasjon om tilstanden.